Ukens vintips: Vinkultur i Norge fra 1920 til 1950, og 3 roséviner for sensommeren!

vintips

Kjære Vinvenn,

Sommerferien er en god tid, og man kan gjerne nyte litt god vin i hverdagen! Men, det er ikke alltid like lett å komme tilbake til gamle rutiner igjen (les helg).Jeg leser stadig vekk  at nordmenn, somtidligere pleide å drikke vin nesten bare i helgene, er blitt mer «kontinentale» av seg og nyter nå et glass vin (eller flere) i ukedagene også.
Nordmenn har alltid hatt et ambivalent forhold til vin og alkohol generelt, og jeg kom over en interessant artikkel om «Kulturkampen om alkoholen» som bekrefter akkurat dette.

Artikkelen ble publisert 1. mars 2001 av historikeren Olav Hamran ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere vært medforfatter til Vinmonopolets historie og arbeider nå med en avhandling om vinens historie og holdninger til alkohol i Norge. Han skriver følgende:

«Fra 1920 og fram til om lag 1950 ble det i Norge utgitt et knippe vinbøker. Dette var bøker som fortalte om fine viner og noe om brennevin, om hvor dette kom fra og hvordan det skulle brukes. Flere av disse bøkene var skrevet av personer med tilknytning til vinhandlerbransjen
og Vinmonopolet (1).
I samme periode ble det utgitt omtrent like mange håndbøker eller lærebøker om alkoholspørsmålet. Avholdsbevegelsen satset på lærebøker i denne perioden, og disse utgivelsene var opptatt av alkohol problemet . Bøkene var ført i pennen av ledende norske avholdsfolk (2).

Disse to publikasjonstypene inneholdt svært forskjellige typer tekster, som likevel kan sies å handle om det samme. Begge kan leses som bruksanvisninger til alkoholen. Vinbøkene skal lære folk å drikke rett. Avholdsbøkene skal lære folk å ikke å drikke i det hele tatt.

Dannelsen og rusen

Lærebøkene i avhold og lærebøkene i vin har helt motsatte syn på hva kultur, dannelse og sivilisasjon er. Vinbøkene mener at vin er lik kultur og sivilisasjon. Sivilisasjonen var en eldre herre som støttet seg til vinstokken. Og andre ganger fulgte alkoholen i sivilisasjonens fotspor. Det ”er ikke det sted på kloden hvor civiliserte finnes, hvor ikke ordet cognac er kjent”, het det i en annen framstilling. (3)

I avholdslærebøkene var de alkoholholdige drikkevarene framstilt som en fiende av sivilisasjonen. Når barn ble oppdratt og dannet, skjedde det ved at sjølkontrollen og dømmekraften ble bygd opp. Disse kreftene holdt lidenskapene og driftene i tømme. Men alkoholen svekket nettopp sjølkontrollen og dømmekraften. Dermed slapp dyret i mennesket til, og det tok til med ”innholdsløst og flaut snakk”, irritasjon, slåsskamper og usedelige handlinger ”som man siden skammer sig ved”. I siste instans førte alkoholen til ulykker og død. Lærebøkene i avhold skildret hvordan alkoholen gjorde folk rå, ufine, dumdristige, usedelige og forbryterske. Budskapet var at alkoholen gjorde folk u-danna og samfunnet u-sivilisert.

Vinbøkene fortalte entusiastisk om alkoholvarenes tilkomst, behandling og bruk, men det er en ting ved alkoholvarene som ikke er nevnt med et ord: rusen. Den er imidlertid grundig beskrevet i avholdslærebøkene. Det er tilsynelatende noe paradoksalt i dette. Vinbøkene, som er skrevet for dem som blir beruset, sier ingenting om rusen, mens avholdsbøkene, som jo er for dem som ikke drikker, har med grundige beskrivelser av hvordan alkoholrusen arter seg.

Rusen utvikler seg slik: Det begynner med at en kjenner seg glad og ”opplivet”. Senere blir en ”løssloppen”. Men så blir en ”innbilsk, karslig og stortalende”. Selv om en tror en er vittig og kjenner seg varm og sterk. Men det er ”en” altså egentlig ikke. Og de ”bånd som eftertanke, selvkritikk og selvtugt legger over driftene og følelsene, løses, og man handler efter den første innskytelse uten å tenke på følgene”. Framstillingene er ofte svært utførlige her.

Etter dette går det nedover: ”Talen blir usikker og stammende. Bena lystrer ikke med viljen, og litt efter litt blir all bevegelse lammet. Personen faller om, prøver å reise sig, men faller tilbake igjen.” Den som drikker svært mye, faller deretter ”hen i dyp, dødlignende søvn” med ”snorkende åndedrett” – atter en detalj – og til slutt blir ”personen ufølsom for slag, støt og kulde”. Han blir totalt lammet, og ”åndedretten og hjertevirksomheten stanser og døden inntrer”. (4)»

Sannheten befinner seg som regel et sted mellom disse to standpunktene,  og denne gangen vil jeg anbefale 3 sensommer roséviner som kan drikkes (med måte) hele uken:

La Moussiére Sancerre rosé 2013 fra Alphonse Mellot.
Den passer ekstra godt til aperitiff, grillede retter, indisk, asiatisk, reker, curry. Passer også til fruktsalater.
kr. 176,90 (Basis) Varenr. 14144 –.

Château Sainte Roseline Cuvée Prieuré rosé 2012.
Denne passer ekstra godt til fiskeretter, kamskjell, røket laks, kalv og lyst kjøtt. Også til asiatisk.
Kr. 209,90 (BU) Varenr. 50283.

Château Aqueria Tavel Rosé 2013
Passer til Lamme-curry, kylling i kremet saus, Bouillabaisse fra Provence, spansk Paella, asiatisk mat og smeltet geitost.
Kr. 165,-  (BU) Varenr. 97737. Kommer også i Magnum størrelse til kr. 369,90

FOTNOTER

(1) Norske vinbøker i perioden: Kroepelien, Bjarne: Frankrikes vine (1922) og Sterke vine (1924), Greve, Gottfried H: Vin – kunsten å velge og vurdere den (1931) og Vin (1950), Frich, Øvre Richter og Wentzel, Kitty: Bordets glæder (1925), Berg, Hans: Bourgogne – Landet og Vinen (1930) og Svensson, Haakon: Vin og Brennevin (1953).
(2) Noen sentrale avholdslærebøker: Halgjem, Arne og Østtveit, Augun: Lære- og lesebok om alkoholens virkninger (1925), Aas, Ingeborg (m. fl.): Lærebok i alkoholspørsmålet (1935), Redse, Emil: Håndbok i alkoholspørsmålet (1946), Alkoholen og samfunnet – N.S.U.A.s lærebok i alkoholspørsmålet (1953).
(3) Svensson, s. 12, Greve (1931), s. 77. (4) Halgjem og Østtveit, s. 10.

Jeg ønsker deg en riktig god sensommer helg!

Flere spennende artikler

Legg igjen en melding

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge